Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket;
  • sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn
Artikkelside

tillitsverv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verv (2, 2) som ein person er vald eller peika ut til i kraft av den tillita hen har
Artikkelside

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, omsyn, vørdnad’; av líta ‘sjå’

Tyding og bruk

sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
  • ha full tillit til nokon;
  • syne tillit;
  • ho takka for tillita;
  • samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit
Artikkelside

tillitsbrot, tillitsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot på den tillita som er synt
Artikkelside