Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

tanna

adjektiv

Tyding og bruk

med tenner eller noko som liknar på tenner;
Døme
  • eit tanna skjereverktøy;
  • eit tanna blad

tagging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skanning og tagging av tekst
  2. det å måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • ungdomar som driv med ulovleg tagging
  3. noko som er tagga (3
    Døme
    • kommunen bruker store summar på å fjerne tagginga på offentlege stader

tagge 3

tagga

verb

Uttale

tagˋge eller  tægˋge

Opphav

av engelsk tag; jamfør tagg (2

Tyding og bruk

  1. merkje dataelement med taggar (2;
    knyte ein tagg (2, 2) til nokon eller noko i sosiale medium
    Døme
    • infinitivane er tagga i transkripsjonen;
    • ho tagga meg i eit innlegg
  2. måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • tagge på muren med sprittusj;
    • dei hadde tagga full ein heil vegg

tagg 2

substantiv hankjønn

Uttale

tagg eller  tægg

Opphav

av engelsk tag; same opphav som tagg (1

Tyding og bruk

  1. i IT: merke som identifiserer eller merkjer av dataelement
    Døme
    • setje inn taggar i elektroniske tekster
  2. signatur eller anna merke som er tagga (3
    Døme
    • spraye ein tagg på muren

tagga

adjektiv

Opphav

av tagg (1

Tyding og bruk

med taggar;
ujamn
Døme
  • blada er tagga;
  • koronaviruset har ei tagga overflate

engkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slekt av planter med tagga, motsette blad og gule blomstrar i klasar i toppen;
Rhinanthus

takka

adjektiv

Opphav

av takk (2

Tyding og bruk

  1. med takkar;
    i botanikk: tagga, tanna, tennt
    Døme
    • ei takka fjellrand;
    • eit takka blad
  2. i samansetningar: med slike eller så mange takkar som førsteleddet nemner
    Døme
    • kvasstakka;
    • rundtakka;
    • spisstakka;
    • tretakka

sag

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫg

Tyding og bruk

  1. reiskap med tagga stålblad, til å kappe, kløyve eller skjere i hardt materiale (særleg tre) med
    Døme
    • sag og øks
  2. Døme
    • han jobba på saga