Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 19 oppslagsord

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;

tumor (1)

Døme

ein vondarta svulst;
svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
pasienten har fleire svulstar på lungene

Artikkelside

xantom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk xanthos ‘gul’ og -oma ‘svulst’

Tyding og bruk

ufarleg, gul knute i huda

Artikkelside

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

tum´or, i fleirtal tu´morar eller tumoˊrar

Opphav

av latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

i medisin: svulst
i medisin: oppsvulming, opphovning, heving

Artikkelside

tuberose

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av tuber ‘svulst’, etter den knollete lauken

Tyding og bruk

stor tropisk plante med kvite og velluktande blomstrar;

Polianthes tuberosa

Artikkelside

tuberkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tuberculum, diminutiv av tuber ‘svulst’

Tyding og bruk

liten knute i kroppsvev, danna av tuberkelbakteriar

Artikkelside

hjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjarni

Tyding og bruk

del av sentralnervesystemet som ligg i hovudskallen;
heile (1
Døme
- få svulst på hjernen
tankar, intelligens, forstand
Døme
- ha ein klar hjerne;
- bruke hjernen
idéskapar
Døme
- hjernen bak det heile
person med omsyn til intelligens
Døme
- skarpaste hjernane i landet
sentral del av maskin med minne (1, 4)
Døme
- hjernen i maskinen