Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går
    Døme
    • gå med stavar;
    • peike med staven;
    • stø seg til staven
  2. (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • vifte med staven sin;
    • stake med stavane
  3. Døme
    • setje ny rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  5. sidefjøl i tretønne;
  6. heklemaske med form som ein stav (2)
  7. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  9. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    1. om stavkjerald: gå sund
    2. falle i tankar;
      bli forundra

stavcelle, stavselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stavforma sansecelle i netthinna som er særs var for lys
  2. rundt, lite batteri til lommelykter, radioar og liknande

smakscelle, smaksselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sansecelle i munnen som er kjenslevar for smaksstoff i mat og drikke

sansehår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. del av sansecelle som liknar hår

luktecelle, lukteselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sansecelle øvst i slimhinna i nasen som formidlar inntrykk av lukt

reseptor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin receptor ‘mottakar’

Tyding og bruk

  1. bindeledd i cellemembran eller inne i cella for signalmolekyl, til dømes hormon og virus
  2. sansecelle som reagerer på til dømes lys og lyd