salve 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
truleg frå latin salve ‘ver helsa’; samanheng med saluttTyding og bruk
- avfyring av mange skot på éin gong
Døme
- troppen skaut ei salve
- avfyring av sprengstoff i fleire borehol samstundes
Døme
- dei skaut ei ny salve i tunnelen
- lyd av klapp, utrop, latterutbrot og liknande
- som etterledd i ord som
- klappsalve
- lattersalve
- dryge skuldingar
Døme
- kome med ei kraftig salve mot ordføraren