gitar
substantiv hankjønn
Uttale
gitaˊrOpphav
gjennom spansk guitarra, frå gresk kithara; same opphav som sitarTyding og bruk
musikkinstrument med flat resonanskasse, hals og seks strenger til å slå på med fingrane eller med eit plekter
Døme
- ho spelar gitar i eit rockeband;
- akkompagnere seg sjølv på gitar
- som etterledd i ord som
- bassgitar
- elgitar
- kassegitar