Avansert søk

322 treff

Nynorskordboka 322 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet n
Døme
  • stor N;
  • liten n

N 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da?korleis blir det da?
    • kva no?korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen?skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva?ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best?jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva?veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva!no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie

zirkon

substantiv inkjekjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; frå persisk zargun ‘gyllen’

Tyding og bruk

krystalliserande, hardt, brunt eller gulraudt mineral

xylofon

substantiv hankjønn

Uttale

sylofo´n

Opphav

av xylo- og -fon (1

Tyding og bruk

slaginstrument med kromatisk (1) stemde trestavar som ein slår på med små køller av tre eller plast
Døme
  • spele xylofon

velin

substantiv inkjekjønn

Uttale

veliˊn eller  velenˊg

Opphav

frå fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammalfransk veel ‘kalv’

Tyding og bruk

fint, pergamentliknande papir

-ning 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes likning, mørkning

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Tyding og bruk

  1. kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
    Døme
    • spele med terningar;
    • kaste terningane
  2. lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
    Døme
    • skjere kjøt i terningar

Faste uttrykk

  • terningen er kasta
    avgjerda er teken;
    jamfør loddet er kasta
  • trille terning
    • melde med terningkast (2)
      • om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjere noko tilfeldig
      • dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen

biogen

adjektiv

Uttale

biogeˊn

Opphav

av bio- og -gen (2

Tyding og bruk

  1. av organisk (1) opphav
  2. som trengst til å byggje opp og/eller halde oppe organisk liv

autogen

adjektiv

Uttale

æutogeˊn

Opphav

av auto- og -gen (2

Tyding og bruk

som er oppstått av seg sjølv

Faste uttrykk

  • autogen trening
    treningsmetode som tek sikte på å oppnå avslapping gjennom sjølvhypnose