Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet

meieri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘forvaltargard på eit gods’, av meier ‘oppsynsmann’; av latin maior (domus) ‘hushovmeister’

Tyding og bruk

anlegg som tek imot mjølk til sal og til produksjon av ost, smør og anna