Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
112 treff

Nynorskordboka 112 oppslagsord

ungdomsskule, ungdomsskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ungdomssteget i grunnskulen (åttande til tiande klasse);
    til skilnad frå barneskule (1)
    Døme
    • gå på ungdomsskulen
  2. bygning for ungdomsskule (1)
    Døme
    • kommunen må byggje ny ungdomsskule
Artikkelside

underklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnsklasse som er dårlegast stilt sosialt og økonomisk;
    til skilnad frå overklasse
    Døme
    • ei økonomisk underklasse
  2. i biologi: gruppe av nærskylde ordenar under nivået klasse (1, 2)
Artikkelside

storleiksklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse (1, 5) som noko blir klassifisert i på basis av vekt, høgd eller lengd
Døme
  • denne båten er like under grensa for ny storleiksklasse;
  • dei fleste kjøper fjernsyn i denne storleiksklassa
Artikkelside

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse
Artikkelside

vektklasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

klasse (1, 5) av personar eller gjenstandar som har like vilkår basert på vekt
Døme
  • vektklassene i boksing;
  • bubilen høyrer til i ei høgare vektklasse enn vanlege personbilar
Artikkelside

turklasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

turistklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. billegaste klasse på transportmiddel eller overnattingsstad
  2. klasse i løp for utøvarar som deltek mest for mosjon;
Artikkelside

tungvektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utøvar i tungvektsklasse
  2. kunstnar, forskar eller liknande som er særs flink
  3. åndsverk av høg klasse
    Døme
    • romanen er ein tungvektar i verdslitteraturen
Artikkelside

stormanet

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klasse av nesledyr;
Schyphozoa
Artikkelside

utklasse

utklassa

verb

Opphav

etter engelsk outclass ‘drive ut av ei klasse’

Tyding og bruk

særleg i idrett: vinne stort over
Døme
  • utklasse konkurrentane sine;
  • laget vart utklassa
Artikkelside