Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

Herrens bøn

Tyding og bruk

bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
Fadervår;
Sjå: bøn
Artikkelside

fadervår

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin pater noster, dei første orda i bøna

Tyding og bruk

i kristendomen: Herrens bøn
Døme
  • be Fadervår før ein legg seg for å sove

Faste uttrykk

  • kunne meir enn sitt fadervår
    vere uvanleg flink, ha greie på mykje
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn
Artikkelside

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår
Artikkelside