forretning
substantiv hokjønn
Opphav
av forretteTyding og bruk
- offisiell handling
Døme
- offentlege forretningar;
- kyrkjelege forretningar
- særleg økonomisk gjeremål innanfor verksemd, administrasjon, handel eller liknande
Døme
- snakke forretningar;
- vere ute i forretningar;
- ei risikabel forretning
- kjøp eller sal som syssel;einskild handel eller pengetransaksjon
Døme
- gjere god forretning på noko;
- drive med forretningar;
- gjere forretningar med nokon
- føretak, verksemd med kjøp og sal;handelshus, butikk
Døme
- drive ei forretning;
- luksuriøse forretningar;
- eige ei forretning;
- gå i forretningar
- som etterledd i ord som
- daglegvareforretning
- kjedeforretning
- sportsforretning
- utstyrsforretning
Faste uttrykk
- gjere forretning påtene gode pengar på
- gjere forretning på skipsfart