Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus ( som syner at eit nomen ( er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar

Døme

i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ