Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
51 treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
kortfarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei fire typane i ein kortstokk (hjarter, ruter, kløver eller spar)
;
farge
(
1
I
, 3)
farge på kortet som domaren bruker for å vise straff i lagidrett
;
jamfør
gult kort
og
raudt kort
(1)
Artikkelside
valmuefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: familie av planter med blomstrar med fire kronblad i
til dømes
gult, oransje eller raudt
;
Papaveraceae
Artikkelside
valmue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
valen
,
opphavleg
‘bedøving’ og eit
indoeuropeisk
ord for ‘valmue’
Tyding og bruk
plante av slekta
Papaver
med blomstrar med fire kronblad i
til dømes
gult, oransje eller raudt
Artikkelside
svovelblomster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gult pulver laga av rått
svovel
;
svovelblom
Artikkelside
svovelblom
,
svovelblome
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gult pulver laga av rått
svovel
;
svovelblomster
Artikkelside
svovel
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
latin
sulfur
;
jamfør
sulf-
Tyding og bruk
gult og brennbart ikkje-metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
16
;
kjemisk
symbol
S
Døme
svovel finst fritt i naturen nær vulkanar
Artikkelside
webstoff
,
vebbstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
web
‘vevd stoff’
Tyding og bruk
tjukt og gult striestoff nytta i ymist militært utstyr, som belte, ryggsekker
og liknande
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
elde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
ælde
,
jamfør
norrønt
elli
,
samanheng
med
elde
(
4
IV)
;
eldre
og
alder
Tyding og bruk
høg alder
;
langt tilvære
;
alderdom
Døme
bli krokete av elde
;
papiret er gult av elde
Artikkelside
stillits
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
tsjekkisk
etter lokketonen til fuglen
Tyding og bruk
liten fugl i
finkefamilien
med raudt andlet og eit gult felt på vengene
;
Carduelis carduelis
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100