Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

frå latin ‘blanding’

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
lynne (1
Døme
- ha eit lyrisk temperament;
- deira medfødde temperament
det å vere livleg eller oppfarande
Døme
- ho har jammen temperament!
- det er eit skikkeleg temperament på guten

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;

karakteristisk måte å vere og reagere på;

sinnelag, temperament (1);

sinnsstemning, humør (1)

Døme

dei er like i lynne;
norsk lynne;
få folk i godt lynne