Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

greine 1

greina

verb

Faste uttrykk

  • greine seg
    dele seg i greiner eller sidelinjer
    • her greinar elva seg ut

forgreine

forgreina

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og grein (2

Faste uttrykk

  • forgreine seg
    1. få sidegreiner;
      greine seg ut
      • elva forgreinar seg
    2. dele eller spreie seg
      • ætta forgreina seg

greine seg

Tyding og bruk

dele seg i greiner eller sidelinjer;
Sjå: greine
Døme
  • her greinar elva seg ut

forgreine seg

Tyding og bruk

Sjå: forgreine
  1. få sidegreiner;
    greine seg ut
    Døme
    • elva forgreinar seg
  2. dele eller spreie seg
    Døme
    • ætta forgreina seg

utgreining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å greine seg ut
  2. noko som er utgreina, som lagar greiner

kvisle

kvisla

verb

Opphav

norrønt kvísla

Tyding og bruk

  1. om elv: greine seg ut
  2. renne med ein skvalande lyd;
    risle
    Døme
    • ormen kvisla i graset
  3. Døme
    • vinden kvisla i trea