Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

norrønt torf

jordsmon danna av mose, gras, lauv og liknande som blir liggjande i vatn og berre delvis rotnar
Døme
- torva kan vere 8000 år gammal;
- skjere torv til brenning;
- torva er den viktigaste delen av ei myr
- - brenntorv
  - strøtorv
  - veksttorv
skore, tørka og pressa stykke av torv (1, 1) til å brenne;
brenntorv
Døme
- fyre med torv
øvste del av matjorda som er gjennomvoven av røter;
grassvor, grastorv
Døme
- hus med torv på taket
torve (1

kome under torva
døy og bli gravlagd
det er over tjue år sidan han kom under torva no
liggje/vere under torva
vere død (og gravlagd)
eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
minnet vil vere med meg til eg ligg under torva

substantiv hokjønn

gjennom lågtysk; frå latin miliarium ‘mengd på tusen (trestykke)’, av mille ‘tusen’

kjegleforma stabel av trestykke som blir dekt med grastorv og liknande og påtend slik at trestykka brenn til trekol