Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside
forstuing
,
forstuving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
forstue
(
2
II)
;
skade som kjem av at noko er forstua
Døme
plagast med ei
forstuing
i foten
Artikkelside