Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

segmentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele i mindre delar eller grupper;
    jamfør segment (1)
  2. i språkvitskap: deling av lydar i mindre delar eller fonar;
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Døme
    • 'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ei segmentering

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

allofon

substantiv hankjønn

Uttale

alofoˊn

Opphav

av gresk allos ‘annan’ og I fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: fon som er ein variant av eit fonem;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
  • rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r

grafem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk graphe ‘skrift’, etter mønster av fonem

Tyding og bruk

i språkvitskap: minste skriftteikn som har tydingsskiljande funksjon;
jamfør fonem

morfem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk morphème, etter mønster av fonem; jamfør morf

Tyding og bruk

i språkvitskap: sett av morfar som har same tyding eller funksjon

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk

fonemisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller byggjer på fonem;
til skilnad frå fonetisk
Døme
  • fonemisk transkripsjon

distinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. karakteristisk og markant
    Døme
    • distinktive merke på høgre øyre;
    • ein felles og distinktiv kulturell identitet;
    • eit sterkt og distinktivt varemerke
  2. i språkvitskap: tydingsskiljande
    Døme
    • vi kan analysere fonem i distinktive drag;
    • italiensk er eit eksempel på eit språk med distinktiv konsonantlengd

-em

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk og nylatin

Tyding og bruk

etterledd i ord for minste byggjekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førsteleddet seier kva side av språket det gjeld;
til dømes fonem, morfem og tonem