Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fekte

fekta

verb

Opphav

frå lågtysk, same opphav som engelsk fight ‘kjempe’, samanheng med fakte; jamfør fikte

Tyding og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særleg som sport;
    jamfør fekting
  2. Døme
    • fekte med armane

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    kome seg fram
    • fekte seg fram frå veke til veke
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (vanskar)
    • han fektar seg gjennom dei harde trettiåra
Artikkelside

fait, fight

substantiv hankjønn

Uttale

fait

Opphav

av engelsk fight

Tyding og bruk

intens kamp;
hardt oppgjer
Døme
  • det var hard fait om førsteplassen
Artikkelside

faite, fighte

faita, fighta

verb

Uttale

faiˋte

Opphav

av engelsk fight

Tyding og bruk

kjempe intenst
Døme
  • ho måtte faite for sigeren
Artikkelside