Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bulk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med bolle (1

Tyding og bruk

søkk eller kul (oftast laga av slag eller støyt)
Døme
  • bilen hadde ein bulk på bakskjermen;
  • rette ut bulken
Artikkelside

bunk

substantiv hankjønn

Opphav

av bunke (4

Tyding og bruk

Døme
  • bilen fekk ein bunk i bakskjermen
Artikkelside

bulke

bulka

verb

Opphav

av bulk (1

Tyding og bruk

  1. slå bulkar i;
    skade i kollisjon
    Døme
    • bulke bilen
  2. støyte saman;
    Døme
    • dei bulka i eit kryss
Artikkelside

bulklast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

last i form av laust massegods som korn, kol eller olje;
jamfør bulk (2
Døme
  • båten gjekk med bulklast
Artikkelside

bulkvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vare som blir lagra eller frakta i bulk (2
Artikkelside

oboskip

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk OBO, forkorting for ore/bulk/oil ‘malm, bulk, olje’

Tyding og bruk

skip som skiftevis kan frakte olje, bulk eller malm
Artikkelside

rugle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rugle (2; kanskje samanheng med rukke (1

Tyding og bruk

liten bulk eller hump;
ujamt punkt
Døme
  • glaset har mange rugler
Artikkelside

bulk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør norrønt bulki ‘skipslast’

Tyding og bruk

laus form som massegods (som kol, korn, malm, olje) blir lagra eller frakta i
Døme
  • selje varer i bulk
Artikkelside

bulkfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skipsfart der ein fraktar varer i bulk (2
Døme
  • skipet går i bulkfart
Artikkelside