Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
årette
2
II
åretta
verb
Vis bøying
Opphav
av
årette
(
1
I)
Tyding og bruk
drive, setje
årette
(
1
I)
i (nagle, økseskaft
og liknande
)
Døme
årette øksa
Artikkelside
årette
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
árætti
,
islandsk
árétti
;
truleg av
norrønt
rétta
‘gjere bein, rett’
Tyding og bruk
bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (
eller
skaft på øks, hamar
og liknande
) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside