Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

diskutere

diskutera

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (frå kvarandre)'

Tyding og bruk

utveksle meiningar om noko;
Døme
  • diskutere ei sak;
  • diskutere seg fram til ei avtale;
  • i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: tora

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. ha mot til;
    Døme
    • ho torer ikkje svare;
    • berre kom, om du torer;
    • dei torde ikkje å gå ut;
    • vi må tore å diskutere vanskelege saker;
    • ein må tore å skilje seg ut;
    • torer du stole på han?
    • kva vil du, om eg torer spørje?
  2. vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg;
    Døme
    • det torer vel hende;
    • dette torer vere det viktigste

timeout

substantiv hankjønn

Uttale

taim´aut

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i idrett: pause frå spelet der ein har høve til å diskutere taktikk
    Døme
    • bortelaget bad dommaren om ein timeout
  2. pause frå aktivitet der ein kan tenkje seg om eller kvile;
    Døme
    • ta ein timeout frå diskusjonen

lesesirkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei;
  2. gruppe av personar som kjøper dei same bøkene og les dei etter tur;

lesering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei;
  2. gruppe av personar som kjøper bøker og les dei etter tur;

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av diskutere

Tyding og bruk

Døme
  • kome opp i ein frisk diskusjon

diskusjonsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som kjem saman, anten fysisk eller via internett, for å diskutere
Døme
  • dei oppretta nyleg ei diskusjonsgruppe for politikk

akademikar

substantiv hankjønn

Uttale

akadeˊmikar

Opphav

av akademi

Tyding og bruk

person med utdanning frå universitet eller høgskule;
tilsett i akademisk stilling
Døme
  • samle næringslivsleiarar, akademikarar og studentar for å diskutere den økonomiske utviklinga

konferanse

substantiv hankjønn

Uttale

konferanˊgse eller  konferanˊse

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør konferere

Tyding og bruk

  1. større arrangement med føredrag og diskusjonar, der deltakarane utvekslar kunnskapar, erfaringar og synspunkt
    Døme
    • reise på konferanse;
    • halde ein konferanse
  2. møte for å diskutere eller informere om ei sak;
    forhandling, drøfting, samtale
    Døme
    • bli kalla inn til konferanse

drøfte

drøfta

verb

Opphav

samanheng med drype (1; opphavleg ‘riste korn i såld eller liknande slik at agner og støv skil seg ut’

Tyding og bruk

  1. ta føre seg og diskutere frå ulike sider;
    finne svar ved å diskutere ulike alternativ;
    Døme
    • utvalet har drøfta saka;
    • spørsmålet blir drøfta vidare i neste kapittel
  2. i matematikk: liste opp eigenskapane til ein funksjon (2)
  3. reinse korn ved å riste slik at agner og rusk skil seg ut