handfesting
substantiv hokjønn
Opphav
gjennom dansk, frå lågtysk; jamfør norrønt handfesting ‘lovnad, avtale med handslag’ og handfestning ‘trygd, sikkerheit’Tyding og bruk
om eldre forhold: dokument med lovnad om mellom anna å halde lov og rett og respektere privilegium som ein konge måtte skrive under på før han vart vald