Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
1593
oppslagsord
samankopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kople to eller fleire ting eller element saman
Døme
samankopling av røyr
;
samankoplinga av fortid og framtid
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
enne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
saks
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫx
,
fleirtal
av
sax
n
‘sverd, stor kniv’
;
samanheng
med
latin
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
Døme
klippe håret med saks
som etterledd i ord som
brodersaks
hagesaks
sauesaks
fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
Døme
å fange dyr i saks er no forbode
gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr
Faste uttrykk
sitje i saksa
vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside
sakne
sakna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sakna
;
samanheng
med
sake
(
3
III)
Tyding og bruk
vere utan
;
mangle
Døme
ikkje sakne nokon ting
;
eg saknar ein skikkeleg kniv til dette arbeidet
;
dei sakna opplysningar
oppdage at ein har mista noko, at noko er borte
Døme
sakne lommeboka si
;
to ungdomar er sakna i fjellet
brukt som substantiv:
dei sakna er funne
kjenne ein (sår) lengt etter noko eller nokon
Døme
sakne vener
;
vere sårt sakna
Artikkelside
salomonisk dom
Tyding og bruk
klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28))
;
Sjå:
salomonisk
Artikkelside
rumpeball
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei to runde delane av
baken
(
1
I)
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
rupta
(
via
) ‘rydda (veg)'
Tyding og bruk
fastsett veg (som person
eller
transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
SAS flyg ruta Oslo–New York
;
leggje opp ruta for ferieturen
rutetabell
Faste uttrykk
halde ruta
vere
i rute
(2)
i rute
fram og tilbake mellom to stader til visse tider
bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
som kjem (eller går) til fastsett tid
ferja er i rute
på eit visst steg i ein prosess i rett tid
arbeidet er i rute
Artikkelside
russ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
latin
depositurus
‘som skal leggje av (horna)’, av
deponere
Tyding og bruk
avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
Døme
to glade russ som dansa nedover gata
som etterledd i ord som
blåruss
raudruss
i
bunden form
eintal
: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
Døme
landstreffet for russen
om eldre forhold: avgangselev ved
gymnas
(1)
,
handelsgymnas
eller
realskule
om eldre forhold: student i første året etter
studenteksamen
Artikkelside
rug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rugr
Tyding og bruk
kornart i
grasfamilien
med småaks i to rekkjer
;
Secale cereale
Døme
dyrke rug
korn eller mjøl av
rug
(1)
Døme
sammalen rug
;
knekkebrød med rug
Artikkelside
grunntal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som ligg til grunn for eit talsystem
Døme
talet to er grunntalet i totalssystemet
tal som skal gongast opp i ein potens
;
tal som ligg til grunn for ein logaritme
Døme
‘8’ er grunntalet i potensen ‘8
2
'
;
briggske logaritmar har grunntalet ti
tidlegare nemning for
determinativ
(
1
I)
som uttrykkjer tal
;
til skilnad frå
ordenstal
og
rekkjetal
Døme
‘trettifem’ og ‘ni’ er grunntal
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 160
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100