Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

gjørtlar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Gürtel ‘belte’

Tyding og bruk

handverkar som lagar mindre pryd- eller bruksting av metall

gjord 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; samanheng med gard og gyrde (1

Tyding og bruk

  1. band, reim eller belte til å spenne kring livet eller buken
  2. band rundt kar, bytte eller liknande
    Døme
    • gjord på tønne

dyrekrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: belte av tolv stjernebilete (somme med dyrenamn) langs ekliptikken
Døme
  • Fiskane er eit av stjernebileta i Dyrekrinsen

bjørkebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ovanfor eller nord for barskoggrensa: skogområde der det i hovudsaka veks bjørk;
jamfør belte (4)

bendsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå tysk; av band (1

Tyding og bruk

  1. i sjømannsmål: surring med tynn line som bind saman to partar av tau eller vaier

beltetraktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

traktor som går på belte (7)

beltespenne

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

spenne (1, 1) til å halde i hop eit belte (1) med

beltegåande

adjektiv

Tyding og bruk

som blir driven med belte (7)
Døme
  • beltegåande traktorar

beltebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motorkøyretøy med breie belte (7) på begge sider (i staden for hjul)

beltehogst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å snauhogge belte (4) i eldre skog for å gje plass til ungplanter