Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
320
oppslagsord
alle saman
Tyding og bruk
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
;
Sjå:
all
,
saman
Døme
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
Artikkelside
oksidasjonstal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal på kor mange fleire eller færre
elektron
eit
atom
(1)
har i ei kjemisk sambinding samanlikna med når det opptrer aleine
Artikkelside
oddetal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som ikkje kan delast med to utan rest
;
ulike tal
;
til skilnad frå
partal
Døme
3 og 7 er oddetal
Artikkelside
odde
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
odde
(
2
II)
Tyding og bruk
om tal: som ein ikkje kan dele med to utan rest
Døme
fem er eit odde tal
som stikk seg ut
;
uvanleg
,
spesiell
Døme
det var ein del odde typar der
Artikkelside
overtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Überzahl
Tyding og bruk
fleirtal
(1)
,
majoritet
Døme
det er overtal av menn i bedriftsstyra
i lagspel: det at eit lag har fleire spelarar på bana, særl
på grunn av
utvising hos det andre laget
Døme
laget spela i overtal
overskytande tal
Døme
effektiviseringa gav eit overtal av tilsette
Artikkelside
operere
operera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
operari
Tyding og bruk
gjere eit kirurgisk inngrep på ein pasient
Døme
operere nokon for kreft
;
bli operert for gallestein
arbeide, verke
Døme
operere med store tal
;
operere på børsen
bruke eller styre ein maskin, eit anlegg
eller liknande
Døme
operere ein maskin
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
partal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
par
(
1
I)
Tyding og bruk
tal som kan delast med to
;
like tal
;
til skilnad frå
oddetal
Artikkelside
irrasjonal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ir-
og
rasjonal
Tyding og bruk
som strir mot fornufta
;
irrasjonell
som ikkje kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar
;
til skilnad frå
rasjonal
(2)
Døme
irrasjonal funksjon
;
irrasjonalt tal
Artikkelside
blank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skinande kvit’
;
samanheng
med
blakk
Tyding og bruk
om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
blank himmel
;
midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
ein blank buksebak
;
ein blank spegel
;
bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
ein blank drope
som ikkje er til å misforstå
;
tydeleg
Døme
blank løgn
;
få blankt avslag
brukt som
adverb
nekte blankt
saman med tal: utan desimal
100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive
eller
prenta på
Døme
to røystesetlar var blanke
;
legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
vere heilt blank i eit fag
Faste uttrykk
blanke ark
ark utan påskrift, teikningar eller anna
ei notatblokk med blanke ark
i overført tyding: nye moglegheiter
begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
ærlege, heiderlege middel
kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
dra sabelen, sverdet e l or slira
vise fiendtleg innstilling
;
gå til åtak verbalt
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 32
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100