Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

kohort

substantiv hankjønn

Uttale

kohårˊt

Opphav

av latin cohors ‘kve, flokk’

Tyding og bruk

  1. romersk hæravdeling som svarte til legion (1)
  2. gruppe som har ein felles faktor, til dømes alder
    Døme
    • neste kohort med seniorar har høgare utdanning enn den førre

kjærleiksgud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gud (1) for kjærleik
Døme
  • Amor er ein romersk kjærleiksgud

romansk

adjektiv

Opphav

latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

som høyrer til, ættar frå, er særmerkt for folk eller land med kultur og språk frå Romarriket
Døme
  • romanske folk

Faste uttrykk

  • romansk stil
  • romanske språk
    språkgruppe som omfattar alle språk med opphav i latin

eukaristi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘takksemd’

Tyding og bruk

  1. i den romersk-katolske kyrkja: takkebøn før nattverden

justitia

substantiv ubøyeleg

Uttale

justiˊsia; justiˊtsia

Opphav

frå latin; etter namnet til romersk rettferdsgudinne

Tyding og bruk

(personifikasjon av) rettferd, rett

jubelår

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; frå hebraisk jobel ‘basun’, (av di det jødiske jubelåret vart innleidd med basunblåsing)

Tyding og bruk

  1. jødisk festår som blir halde kvart 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kyrkja (som blir halde kvart 25. år) da kyrkja tilbyr avlat til dei som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbyte eller liknande
    Døme
    • 2007 vart eit jubelår for sal av økologiske matvarer
  4. tid for sjeldan hending
    Døme
    • slikt hender berre kvart jubelår

allehelgensdag

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

minnefest for martyrar og helgenar;
i den romersk-katolske kyrkja høgtida 1. november, i den norske kyrkja lagt til første søndagen i november

gresk-romersk stil

Tyding og bruk

stil i bryting der det ikkje er tillate å angripe motstandaren under hoftene;

gresk-romersk bryting

Tyding og bruk

bryting i gresk-romersk stil;
til skilnad frå fribryting;

humanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning i renessansen med det målet å skape ein verdsleg og menneskeleg kultur med førebilete i gresk og romersk oldtid
  2. livssyn med vekt på eigenverdien hos mennesket og verdiar som fridom, rett og sanning