kohort
substantiv hankjønn
Uttale
kohårˊtOpphav
av latin cohors ‘kve, flokk’Tyding og bruk
- romersk hæravdeling som svarte til ⅒ legion (1)
- gruppe som har ein felles faktor, til dømes alder
Døme
- neste kohort med seniorar har høgare utdanning enn den førre