Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tvike

tvika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tvi- og tvil

Tyding og bruk

stå uviss og tvilrådig (mellom fleire avgjerder, standpunkt eller liknande);
vere i tvil, tvile;
nøle, vingle
Døme
  • stå og tvike litt før ein bestemmer seg;
  • gå på utan å tvike

tvibrent 2

interjeksjon

Opphav

førsteleddet av tvi på grunn av at ein spytta og sa tvi når ein fann nokon

Tyding og bruk

sagt når ein finn nokon i gøymeleik
Døme
  • tvibrent Per!

tvenn, tvinn 2

adjektiv

Opphav

norrønt tvennr, tvinnr; samanheng med tvi-

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: to (3
Døme
  • gjere noko tvenne gonger el. gongene;
  • det tok seg opp att tvenne vender el. vendeneto gonger

tussmørke, tussmørker

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør engelsk twilight; førsteleddet av tuss eller samanheng med tvi-

Tyding og bruk

    • mange dyr ser godt i tussmørke;
    • sitje litt i tussmørkeret før ein kveikjer lys
  1. i overført tyding:
    • åndeleg tussmørke

ambiguitet

substantiv hankjønn

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Tyding og bruk

det at noko er tvi- eller fleirtydig;