Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; av strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • dei stridde og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko;
    • ha mykje å stri med
    • kjempe, streve (med noko)
      • stri med gråtenha vanskar med å halde gråten attende;
      • stri mot overmakta
  2. kjempe i krig; jamfør stridande
    Døme
    • stri for fedrelandet
  3. drive, jage (med hund)
    Døme
    • stri geitene, sauene
  4. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova, vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    kjempe, strete (3 imot (nokon);
    i overført tyding: prøve å stå imot (noko)

småtteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

Døme
  • kjøpe noko småtteri til ungane;
  • det er ikkje småtteri som går med til Forsvaret

småplukk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko retteleg smått;

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med smole (1 og smole (2

Tyding og bruk

  1. liten del av noko som smuldrar opp;
    Døme
    • brødsmule;
    • matsmule;
    • det var berre smular i kakeboksen;
    • smular er òg matdet som er lite, kan òg ha verdi, lite er betre enn ingenting
  2. lita mengd, grann
    Døme
    • det går ein smule til før det renn over

dulle

dulla

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide med småting;
    Døme
    • dulle med litt småarbeid
  2. vise overdriven omsorg;
    Døme
    • dulle med ungane
  3. småtrave;
    Døme
    • dulle etter
  4. lulle, dysse (2 seg inn i
    Døme
    • han dulla seg inn i komfortsona

detalj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør detaljere

Tyding og bruk

  1. einskild del (av ein heilskap);
    Døme
    • uviktige detaljar;
    • ingen detaljar frå møtet er kjende;
    • gå i detaljar;
    • ein kjole med mange artige detaljar;
    • planleggje noko i minste detalj;
    • nokre detaljar må forbetrast
  2. små vareparti
    Døme
    • handle i detalj

bagatell

substantiv hankjønn

Uttale

bagatelˊl

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , diminutiv av baga; av latin baca ‘bær’

Tyding og bruk

noko uviktig;
Døme
  • stridast om bagatellar;
  • det er berre ein bagatell