Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
raklete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rakle
(
3
III)
Tyding og bruk
ustø
,
vaklevoren
(1)
,
lealaus
(1)
Døme
ei raklete seng
Artikkelside
loppekasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng
Døme
krype i loppekassa
Artikkelside
ovan senga
Tyding og bruk
ikkje sengeliggjande
;
Sjå:
ovan
,
seng
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
moskitonett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
finmaska nett til å ha
til dømes
rundt ei seng som vern mot
moskitoar
;
myggnett
Artikkelside
marsj
2
II
interjeksjon
Opphav
frå
fransk
, av
marcher
‘marsjere’
Tyding og bruk
i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
Døme
framover marsj!
på staden marsj!
gå!
Døme
marsj i seng!
Artikkelside
møbel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
meuble
,
frå
latin
mobilis
‘rørleg’
;
jamfør
mobil
(
2
II)
Tyding og bruk
(større) del av laust innbu,
til dømes
stol, bord og seng
Døme
stoppa møblar
;
eit stort og tungt møbel
som etterledd i ord som
bondemøbel
hagemøbel
korgmøbel
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
hovudende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del i den eine enden på ei seng der hovudet skal kvile
Artikkelside
hovudgjerde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfðagerð
,
gerð
av
gera
‘gjere’,
opphavleg
‘noko som er laga til å ha hovudet på’
;
jamfør
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
del av seng der hovudet kviler
;
hovudgjerd
(1)
vertikalt endestykke i ei seng i den enden ein har hovudet
;
hovudgavl
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100