Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

speke 2, spekje

speka, spekja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik eigenleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • flesk høver godt til å speke;
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt
    • i overført tyding:
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker

Faste uttrykk

  • speke kjøtet sitt
    leve asketisk
Artikkelside

salting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å salte
Døme
  • salting og sylting
Artikkelside

saltekar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kar (2, 1) til å salte ned særleg fisk eller kjøt i
Artikkelside

saltande

adverb

Opphav

eigenleg presens partisipp av salte

Tyding og bruk

forsterkande: sværande, umåteleg
Døme
  • saltande godt, moro
Artikkelside

rekle

rekla

verb

Opphav

av rekling

Tyding og bruk

skjere (kveitekjøt) i strimlar til rekling
Døme
  • rekle og salte kveite
Artikkelside

drygsel

substantiv hankjønn

drygsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som gjer drygare eller meir varig
    Døme
    • ein brukte gjerne flatbrød som drygsel for den salte maten
  2. tid noko varer eller held;
    slitestyrke, lagringsevne
    Døme
    • det er liten drygsel i dette brødet
  3. det å utsetje (1), vente med eller dra ut;
    Døme
    • gjere noko utan drygsel
Artikkelside
Side 2 av 2