Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

rive frå seg

Tyding og bruk

gjere seg fort ferdig;
Sjå: rive
Døme
  • dei riv frå seg arbeidet

rive med

Tyding og bruk

gjere oppglødd;
Sjå: rive
Døme
  • musikken riv folk med

gikt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sjukdom med smerter i musklar og ledd
Døme
  • få gikt;
  • ha gikt i ledda;
  • vere plaga med gikt;
  • gikta riv og slit

Faste uttrykk

rive ned gjerda

Tyding og bruk

fjerne kunstige skilje mellom folk;
Sjå: gjerde
Døme
  • ho riv ned gjerda i den politiske debatten

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg

mageriv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mage (1 og riv (2

Tyding og bruk

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

rive i nasen

Tyding og bruk

lukte skarpt;
Sjå: nase, rive
Døme
  • lukta av mugg riv i nasen;
  • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen

knark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk , opphavleg ‘sup som riv i halsen’

Tyding og bruk

bort i/borti staur og vegger

Tyding og bruk

riv ruskande gale;
Sjå: staur, vegg