Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
56
oppslagsord
superlativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
(gradus)
superlativus
‘den høgaste (grada)'
Tyding og bruk
i
grammatikk
: høgaste grad ved gradbøying av adjektiv og adverb;
jamfør
positiv
(
1
I)
og
komparativ
(
1
I)
Døme
«rikast» er superlativ av «rik»
Artikkelside
superlativ
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
superlativ
(
1
I)
Tyding og bruk
sterkt (rosande) ord
eller
uttrykk
Døme
kritikarane tok fram superlativa
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
halde ved like
halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje
og liknande
;
hindre forfall
halde huset ved like
sikre at noko stadig eksisterer
;
oppretthalde
halde interessa ved like
;
dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
nest
2
II
adverb
Opphav
norrønt
næst
,
av
nær
(
2
II)
;
same opphav som
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast
Døme
kome nest i rekkja
særleg brukt føre ein
superlativ
(
1
I)
: nærmast etter i rekkjefølgja
Døme
nest siste runde
;
hoppe nest høgast
;
han var nest best i klassa på prøva
Faste uttrykk
nest etter
rett etter
;
nærmast
nest etter Duun liker ho Undset best
;
han gjekk nest etter meg
Artikkelside
mjødm
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjǫðm
,
opphavleg
superlativ
av eit
adjektiv
;
jamfør
mid-
Tyding og bruk
hofte
Døme
ha vondt i mjødmane
Artikkelside
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Tyding og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Døme
eg vil aller helst sleppe
;
vil du helst ha mjølk i kaffien?
gjere det ein helst vil
mest sannsynleg
;
rettast
(
3
III)
,
snarast
(
2
II)
Døme
det er helst hans feil
;
det er vel helst slik det heng saman
;
det er no helst det som er feilen
oftast
;
gjerne
(
2
II
, 5)
Døme
ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før
;
det vil helst gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal vere
;
i det heile
kven som helst kan ha teke han
;
kva som helst kan ha skjedd
;
ho kan vere kvar som helst
;
eg veit ikkje noko som helst om dette
;
eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside
nærmast
,
nærast
adverb
Opphav
superlativ
av
nær
(
2
II)
Tyding og bruk
mest
nær
(
2
II
, 1)
Døme
kome nærmast etter nokon i køen
brukt som
preposisjon
:
sitje nærmast inngangen
mest intim, fortruleg
Døme
du står henne nærmast
så godt som, nesten
Døme
han er nærmast fritenkjar
Faste uttrykk
seg sjølv nærmast
oppteken først av eigen føremon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100