Avansert søk

Nynorskordboka 330 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
Døme
- elektrisk opplading;
- elektrisk batteri;
- elektrisk kraft;
- elektrisk lys;
- elektrisk gitar
- brukt som adverb:
  bilen køyrde elektrisk
i overført tyding: intenst, spent
Døme
- stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

elektrisk felt
område der elektriske krefter verkar;
elektrisk kraftfelt
elektrisk fisk
fisk som kan gje elektrisk støyt
elektrisk stol
avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
elektrisk støyt
brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

Artikkelside

siemens

substantiv hankjønn

Uttale

siˊmens

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W. von Siemens, 1816–1892

Tyding og bruk

stråledose for elektrisk leiingsevne;

symbol S

Artikkelside

radiobil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten, elektrisk bil brukt på særskild bane på tivoli eller liknande
Døme
- tivoli med karusell og radiobilar
om eldre forhold: bil med radiosendar og -mottakar
Døme
- politiet hadde fleire radiobilar

Artikkelside

vasseng, vass-seng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng der madrassen er fylt med (elektrisk oppvarma) vatn

Artikkelside

rulletrapp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trapp med steg som (er festa til eit elektrisk drive, rullande band og) utan opphald glir oppover eller nedover

Døme

stå i rulletrappa;
ta rulletrappa opp i fjerde etasje

Artikkelside

glødelampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lyskjelde der lyset kjem frå ein metalltråd som gløder av varme frå elektrisk straum;

jamfør lyspære

Artikkelside

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

i kjemi: grunnstoff (1)
i antikk naturvitskap: urstoff
del av eit heile;
grunndel, ingrediens, komponent
Døme
- setje opp hus av prefabrikkerte element;
- dei ulike elementa i forteljinga;
- eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
- destruktive element;
- ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
- stri mot elementa
i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
del av elektrisk batteri (4)
i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte element
vatn, væske;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø;
der ein liker seg

Artikkelside

proton

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk protos ‘først’; jamfør proto- og -on

Tyding og bruk

partikkel med positiv elektrisk ladning i ein atomkjerne;

jamfør elektron og nøytron

Artikkelside

pulsklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat til å feste på handleddet som måler frekvensen av pulsslag, særleg til bruk under trening

Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
hjarteslag i minuttet;
pulsslag
Døme
- ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
- pulsen hans var høg under treninga;
- den skadde har svak puls
kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
kortvarig partikkel- eller lysstråle
regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

kjenne nokon på pulsen
finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
ta pulsen på
- kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  legen tok pulsen på pasienten
- undersøkje kva som verkeleg går føre seg
  filmen tek pulsen på samtida
ta pulsen
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid

Artikkelside

Side 1 av 33

Resultater per side: