Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
354
oppslagsord
nytt
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
nyhende
(1)
Døme
høyre siste nytt
;
det var godt nytt!
som etterledd i ord som
dagsnytt
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
Artikkelside
rekursivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rekursiv
Tyding og bruk
det at noko byrjar på nytt og går gjennom den same prosessen ein gong til
Artikkelside
renessanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
renesanˊse
;
renesanˊgse
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
renasci
‘bli fødd på nytt’
Tyding og bruk
periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for kulturen, filosofien og kunsten i antikken
stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550
;
renessansestil
i
overført tyding
: ny oppbløming
Døme
sykkelen har fått ein renessanse
Artikkelside
relokere
relokera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
locus
‘stad’
Tyding og bruk
flytte til nytt område
Døme
relokere verksemda
Artikkelside
gro
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróa
Tyding og bruk
byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll
;
spire
(
2
II)
Døme
potetene gror
vekse fram, utvikle seg
;
finnast på ein stad
Døme
graset gror dårleg
;
håret har begynt å gro ut igjen
;
det gror godt i hagen i år
;
om vinteren gror ingenting
i
overført tyding
: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
det gror godt i rørsla for tida
;
ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra
;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
såret har ikkje grodd enno
få til å vekse
;
la vekse
Døme
gjere eit forsøk på å gro bart
Faste uttrykk
gro att/til
vekse til med vegetasjon
;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til
;
området gror att med skog
gro fast
bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
fiber frå kleda har grodd fast i såret
i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet
;
etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
kvantesprang
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fysikk: brå overgang frå éin energitilstand til ein annan i eit atom når det sender ut eller tek opp eit
kvant
(
1
I)
i
overført tyding
: stort og avgjerande steg i ei utvikling
Døme
eit nytt teknologisk kvantesprang
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 36
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100