Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘dråpe, elv’; opprinnelig brukt om elva Indus og området rundt den

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til hinduismen

hindi

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra persisk ‘indisk (språk)’, av Hind ‘India’; jamfør hindu

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for en rekke indoariske språk
  2. skriftspråk i India