Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
vende
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tur fram og tilbake, vending
Eksempel
gjøre en
vende
til byen
gang
,
vending
Eksempel
få med alt utstyret i én
vende
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
transitivt
:
snu
(
2
II
, 1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende
sokkene
;
vende
nesen hjemover, mot nord
;
vende
tommelen ned
–
se
tommel
;
vende
seg til myndighetene
–
henvende seg til
;
lykken vendte seg
;
alt vendte seg til det beste
;
hvor en snur og
vender
seg
–
overalt
ordtak:
gammel vane er vond å
vende
–
legge av
intransitivt
: ta en annen retning,
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende
hjem(over), tilbake
;
vende
i tide
i seiling: baute
klar til å
vende
!
snu og
vende
på alt
;
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
peke i en viss retning
rommet
vender
(ut) mot sjøen
Faste uttrykk
vende en ryggen
holde seg borte fra en
Artikkelside