Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

synkopere

verb

Betydning og bruk

utføre en synkope (1)

brukt som adjektiv:
- synkoperte jazzrytmer

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Betydning og bruk

i musikk: sammentrekning av et tungt og et lett taktslag slik at vekten kommer til å ligge på det lette taktslaget
i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’;
jamfør apokope

rommusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

folkemusikk som er typisk for romene (, med hyppige og skarpe synkoper og rask taktveksling;

sigøynermusikk

sigøynermusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

folkemusikk som er typisk for romene (, med hyppige og skarpe synkoper og rask taktveksling;

Eksempel

bandet spiller heftig, østeuropeisk sigøynermusikk;
Franz Liszt var påvirket av ungarsk sigøynermusikk