Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sviger-

Betydning og bruk

  1. ektefelles bror
  2. ektemann til en søster eller bror
  3. mann som er gift med søsken til ens ektefelle

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

  1. fars eller mors bror eller svoger
    Eksempel
    • onkel Ole kom innom;
    • hun kjente ikke onklene sine;
    • arve en rik onkel i Amerika
  2. (eldre) mannlig slektning;
    mann som underholder eller leder lek med barn
    Eksempel
    • en populær onkel i barnetimen
  3. brukt som betegnelse for politi
    Eksempel
    • råkjøreren fikk onkel etter seg;
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen

besvogret, besvogra

adjektiv

Uttale

besvogˊret; besvogˊra

Opphav

fra tysk; av foreldet besvogre

Betydning og bruk

som er noens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor
Eksempel
  • beslektet eller besvogret med noen i kongehuset

svigerbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

værbror

substantiv hankjønn

Opphav

av vær-

Betydning og bruk

måg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mágr

Betydning og bruk