Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

bøye seg, gi etter
Eksempel
- stigen sviktet;
- grunnen sviktet under føttene;
- knærne sviktet under meg
- som adjektiv i presens partisipp:
  bygge sine påstander på sviktende grunnlag
slå seg vrang, slå feil
Eksempel
- ryggen sviktet;
- motet sviktet;
- resonnementet sviktet;
- alle prognoser sviktet
være troløs (mot), ikke holde løfte
Eksempel
- svikte en venn;
- svikte sine idealer
- utebli
  publikum sviktet

svikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gi etter, bøyelighet, elastisk motstand
Eksempel
- ha god svikt i knærne;
- det var fenomenal svikt i springbrettet
svakhet, mangel
Eksempel
- svikt i maskinen;
- teknisk svikt;
- svikt i hukommelsen;
- menneskelig svikt
- tilbakegang
  svikt i omsetningen

rotte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
Eksempel
- han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

rottene forlater det synkende skipet
(dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
ta rotta på
knekke (2, 3), overvinne;
sette ut av spill

rottene forlater det synkende skipet

Betydning og bruk

(dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig;

samsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

evne til å samordne synsinntrykk fra begge øynene

Eksempel

ved skjeling svikter samsynet