Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía

Betydning og bruk

brukt som etterledd i sammensetninger: innhegning;

i ord som svinesti

sti 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; beslektet med stige (

Betydning og bruk

smal vei (tråkket opp av folk eller dyr);

Eksempel

det gikk en sti over fjellet

- gangsti
- krøttersti
- sykkelsti

Faste uttrykk

holde sin sti ren
opptre uangripelig

sti 3

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med stige (, opprinnelig ‘hevelse’

Betydning og bruk

infeksjon i kjertel på øyelokket

asimut

substantiv hankjønn

Uttale

aˊsimut

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk as-sumut ‘veiene, stiene’

Betydning og bruk

vinkel mellom meridianen og vertikalsirkelen for et himmellegeme