Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sommersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er lengst, 21. (eller 22.) juni;

motsatt vintersolverv;

jamfør solverv

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
- sen, tidlig vår;
- om våren;
- i fjor vår;
- til våren;
- lengte etter våren;
- det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår;
vi skal til Italia nå i våres

vintersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er kortest, 22. (eller 21.) desember;

motsatt sommersolverv;

jamfør solverv

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgnene i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember);

jamfør sommersolverv og vintersolverv

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
jamfør konjugasjon og komparasjon
Eksempel
- deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
- et hunkjønnsord av første deklinasjon
i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
Eksempel
- sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
misvising
Eksempel
- vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen