Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

slukøret, slukøra, slukkøret, slukkøra

adjektiv

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘som har nedhengende ører’

Betydning og bruk

pinlig berørt;

flau (2), brydd, flat (4)

Eksempel

de slukørede spillerne tok imot pressen

brukt som adverb:
- trekke seg slukøret tilbake