Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Betydning og bruk

som rister eller skjelver;
Eksempel
  • bli skjelv i knærne;
  • være skjelv i målet

sitre

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt titra

Betydning og bruk

skjelve svakt;
Eksempel
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitret gjennom henne

sinnsopprør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

voldsom forandring av den vanlige, rolige sinnstilstanden
Eksempel
  • skjelve av sinnsopprør

skjelve som et ospeløv

Betydning og bruk

skjelve voldsomt;
Eksempel
  • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

skjelve i knærne

Betydning og bruk

være redd;

skjelve i buksene

Betydning og bruk

være redd;
Eksempel
  • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene

skjelving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skjelve eller dirre;
Eksempel
  • det gikk en skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvingen i stemmen var nesten uhørlig;
  • skjelvinger i jordskorpa

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    • spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    • gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    • gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    • føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre