Avansert søk

219 treff

Bokmålsordboka 219 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.;
    forening
    Eksempel
    • de helliges samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunnet;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

teknifisere

verb

Opphav

av teknisk

Betydning og bruk

gjøre (mer) teknisk;
legge om til teknisk drift
  • brukt som adjektiv:
    • vårt teknifiserte samfunn

seksualmoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning og normer for seksualitet (1) hos en person eller i et samfunn
Eksempel
  • synet på seksualmoral er forskjellig i samfunnet

segregere

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

skille grupper fra hverandre, basert på rase, religion, kjønn eller lignende;
jamfør segregasjon;
til forskjell fra integrere (1)
Eksempel
  • sørstatene i USA ønsket å segregere samfunnet;
  • de segregerte elevene i en jenteklasse og en gutteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • et segregert samfunn

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

nedarvet, etablert levemåte og samværsform i en gruppe, et samfunn eller lignende;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Eksempel
  • gamle seder og skikker

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stabilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være stabil;
fasthet, støhet
Eksempel
  • et samfunn i stabilitet

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
    Eksempel
    • vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
  5. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene

i miniatyr

Betydning og bruk

i svært lite format;
Eksempel
  • familien er et samfunn i miniatyr

proletariatets diktatur

Betydning og bruk

i marxismen: absolutt maktutøvelse fra proletariatets side under utviklingen mot et klasseløst, statsløst samfunn;