Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

rubb 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør lavtysk rump un stump

Faste uttrykk

rubb 2

substantiv hankjønn

Uttale

røbb

Opphav

av rubbe (2

Betydning og bruk

ru felt under midten på ski
Eksempel
  • få is i rubben

rubbe 1

verb

Betydning og bruk

skrubbe, gni, skrape

rubbe 2

verb

Uttale

røbˋbe

Opphav

av engelsk rub ‘skrubbe’

Betydning og bruk

gjøre skisåle ru
Eksempel
  • har du rubbet skiene?
  • brukt som adjektiv:
    • gå på rubbede ski

rake 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av rake (3

Faste uttrykk

  • rubb og rake
    absolutt alt;
    rubb og stubb
    • hun tok rubb og rake med seg da hun dro

rubbel og bit

Betydning og bruk

absolutt alt;
Se: bit, rubbel
Eksempel
  • de tapte rubbel og bit

rubb og rake

Betydning og bruk

absolutt alt;
Se: rake, rubb
Eksempel
  • hun tok rubb og rake med seg da hun dro

rubbeski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rubbe (2

Betydning og bruk

langrennsski med rubb (2 som gir feste på vanskelig føre

rubb og stubb

Betydning og bruk

absolutt alt;
Se: rubb, stubb
Eksempel
  • laget vant rubb og stubb

rubbel

substantiv intetkjønn

Opphav

av rubb (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han solgte hele rubbelet

Faste uttrykk