Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

regenerere

verb

Opphav

fra latin ‘gjenskape’

Betydning og bruk

om dyr eller plante: utvikle tapt eller skadd organ på nytt
vokse ut igjen;
få tilbake opprinnelig form og bygning;
nydanne
Eksempel
- bilen regenerer bremseenergi

regenerasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør regenerere

Betydning og bruk

nydannelse av tapt eller skadd del av en organisme;