Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet
Artikkelside

rabulist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin rabula ‘dårlig, skrikende sakfører’

Betydning og bruk

person som sprer provoserende, opprørske eller kontroversielle ideer;
Eksempel
  • den frittalende rabulisten provoserer fremdeles på seg kultureliten
Artikkelside

provokasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å provosere;
utfordring eller handling som provoserer;
framkalling av (lovstridige) handlinger
Eksempel
  • arbeiderne betrakter oppsigelsen som en provokasjon
Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
    Eksempel
    • kunstneren er en kjent provokatør
  2. person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
    Eksempel
    • politiet har arrestert en provokatør
  3. person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
    Eksempel
    • Gestapo brukte provokatører
Artikkelside