Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit;
    • tapet av datteren preger dem fremdeles;
    • skandalen har preget nyhetsbildet de siste ukene
  2. Eksempel
    • prege mynter

tidspreget, tidsprega

adjektiv

Betydning og bruk

som har preg av en bestemt tid (4)
Eksempel
  • tidspreget arkitektur

tidløs 2, tidlaus 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tidspreg;
    som er gyldig til enhver tid
    Eksempel
    • et tidløst problem;
    • kunstverket har et tidløst preg
  2. som tiden ikke har satt sitt preg på;
    som ikke er merket av alderen
    Eksempel
    • hun har et tidløst ansikt

tidspreg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

preg av en bestemt tid (4);
Eksempel
  • vi prøvde å bevare husets tidspreg da vi pusset opp

utøylet, utøyla

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • historien bar preg av utøylet fantasi

uvennlig

adjektiv

Betydning og bruk

som bærer preg av uvennskap, motvilje eller uvelkommen stemning;
Eksempel
  • være uvennlig mot noen;
  • gjøre en uvennlig handling mot noen;
  • si noe i en uvennlig tone;
  • et uvennlig strøk i byen

vidunderlig

adjektiv

Betydning og bruk

som minner om eller har preg av et vidunder (1);
som vekker sterke og gode følelser;
Eksempel
  • ha en vidunderlig utsikt;
  • oppleve noe vidunderlig
  • brukt som adverb:
    • en vidunderlig vakker morgen;
    • bollene smaker vidunderlig

tyskhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tysk preg;
tysk påvirkning
Eksempel
  • idealene om tyskhet

ustøhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ustø
Eksempel
  • være plaget av kroppslig ustøhet;
  • rettskrivingen bærer preg av ustøhet