Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

predestinasjon

substantiv hankjønn

Uttale

predestinasjoˊn

Opphav

fra latin; av predestinere

Betydning og bruk

i teologi: forestilling om at Gud har forutbestemt hvert menneskes skjebne;

forutbestemmelse

forutbestemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er bestemt på forhånd;

Eksempel

livet styres av både tilfeldigheter og forutbestemmelse;
Guds evige forutbestemmelse